4. mai, 2018

På besøk hos Akiro

Da var dagen her.. Jeg skulle kjøre til Akiro og hans forvert familie. Jeg har gått med sommerfugler i magen helt siden jeg bestemte meg for å reise til ham, å når jeg kom frem så kriblet det i magen som om jeg var nyforelsket. Når Camilla slapp ham ut, og han oppdaget at det var meg, så ble han så utrolig glad.. Kom løpende til meg, hoppet og viste ikke helt hva han skulle gjøre. Han sprang bort til bilen for å se hvor de andre var, men skjønte etter noen runder at de ikke var der. Jeg gråt og skalv av glede over å endelig se ham igjen. 

Når vi kom inn, så roet han seg litt ned, men han var ikke helt sikker på hva som skjedde tror jeg. Han ble som sagt veldig glad over og se meg, men samtidig viste han meg at ting var bra. Fortalte meg "Det er greit mor, Jeg hører til her nå, og jeg har det bra". Det var ufattelig godt å se. 

Når jeg skulle dra, var jeg ute litt med ham, Jeg tok litt bilder av ham, han fikk en godsak jeg hadde med til ham, og vi øvde litt "stå" i fall jeg skal stille ham i løpet av sommeren. 

Jeg ga ham en god klem, gikk inn å sa hade til familien, og gikk ut. Men da sto han på hushjørnet og lurte på hvor jeg skulle.. Klarte selvfølgelig ikke og reise da, så jeg tok han med meg bak huset igjen, og ba Camilla om å ta ham inn. 

Det var tungt og reise fra ham, men samtidig lett. Jeg møtte en hund i dag som har det godt, en som spiser, en som har lagt på seg, og en som har fått igjen pelsen sin. Jeg vet nå, at valget var 100% rett. Han må få være alenehund. Og i tillegg så er vi så heldige at den rette familien dukket topp. 

Nå gleder jeg meg til neste gang jeg skal hilse på ham igjen. Håper det ikke blir så alt for lenge til <3