Jeg er født i Oslo, og vokst opp på Hadeland, nærmere bestemt på Jaren. Min innteresse for hund fikk jeg allerede som barn, og mine besteforeldre hadde en Rottweiler, Bonzo, og mine foreldre en Dobbermann, Kazan. Etter hvert kom det en liten blandingshund inn i livet vårt, og med henne våknet også min interressen for trening av lydighet. 

Jeg fikk etter hvert min egen hund, og valget mitt ble en Briard. Med den rasen våknet virkelig lysten til og holde på med lydighet, men på en hobbybasis, og han og jeg hadde mye moro sammen. Dessverre mistet jeg ham i sykdom.

Så kom det en Irsk Ulvehund inn i mitt liv, men han ble dessverre levert med en skade i en fot, så han måtte tilbake til oppdretter. Jeg gorde nok et forsøk, og fant en flott herremann, en langhåret schæfer. Jeg hadde på denne tiden fått tre barn, så jeg ville først ha ham på prøve. Han var en herlig gutt, men dessverre måtte han også tilbake til oppdretter. 

Nå hadde jeg begynt og mistet motet. Det så ikke ut som jeg skulle få gleden av å ha en hund i mitt liv.

Jeg la derfor tanken på hund på is, men det lå alltid i bakhodet. Barna vokst til, og jeg kjente lysten kom mer og mer til overflaten igjen, sa da mannen i huset en dag sa "Nå er jeg klar", gikk ting ganske fort.

Jeg  fant en søkemoter på nett, og la inn mine ønsker, og da dukket Eurasier opp. Dette var en rase jeg ikke hadde hørt om tidligere, så jeg startet derfor mine undersøkelser. Jeg ringte til oppdrettere, og de igjen ga meg navn til noe av sine valpekjøpere som jeg også kontaktet. Jeg ville vite mest mulig.

Jeg fant deretter ut at dette var rasen jeg ønsket meg. En kveld sender så min datter en link til meg, og der dukker det oppe et vakkert valpe hode. Det blikket sa: KOM OG HENT MEG! Jeg falt momentant. Etter litt korespondanse frem og tilbake med oppdretteren i Sverige, kom endelig meldingen om at han var vår. Slik kom Risangårdens Milo, Akiro, inn i vårt liv. En gutt så tillitsfull og glad. Godhjertet og glad i alle. 

Etter to år våknet lysten på enda en av denne rasen.Å samtidig som den lysten kom, så skulle samme oppdretter i Sverige ha valpekull. Der ble vår andre gutt født. Risangårdens Rex, Benji, kom inn i vårt liv. En stødig, tålmodig og en skikkelig kosebamse som er herligheten sjøl. 

Etter en stund med disse to kjærlige guttene våre, begynte drømmen om et eget lite oppdrett å ta form. Søken på den riktige tispen startet, og jeg fant henne i Danmark, nærmere bestemt på Bornholm, og kennel DaQela's. Fra valpene der var 3 uker, falt jeg for frøken "Lilla". Det var bare noe med de øynene som jeg så på bildene, og hva oppdretter fortalte. Det var henne jeg ønsket.. Som oppdretter, så kan ma jo ikke garantere noe, så da oppdretter ringte å fortalte det var henne vi skulle få, ble jeg så utrolig lykkelig. 

Søknad på kennelnavn ble sendt, og det var to navn som sto like høyt. Solrosen og BenAki2b-Loved. Solrosen er navnet på vår hytte hvor vi tilbringer mye tid med hundene, og navn 2, er en kombinasjon av guttene sine navn, pluss jeg mener hunden skal være elsket. 

Håper dette har gitt deg litt info om meg, men ta gjerne kontakt for en trivelig hundeprat.